Begrepet universell utforming oppstod i USA, og ble først formulert av arkitekten Ron Mace. Begrepet ble oversatt og brukt første gang i Norge i 1997, og har etter dette opptredd i ulike språkdrakter med ulikt innhold. Dette kan by på misforståelser om hva som er riktig forståelse i en gitt situasjon. Når skal et lærested følge den juridiske definisjonen som finnes i lovverket, og når skal en mer generell forståelse legges til grunn? Her er det behov for å rydde i begreper og tanker!
Juridisk forståelse av universell utforming
Etter en lang og omfattende offentlig ordveksling ble diskriminerings- og tilgjeneglighetsloven vedtatt i 2008, og gjort gyldig fra 1.1.2009. Loven har en presis og avgrenset definisjon av begrepet universell utforming, noe som har vært nødvendig for å kunne håndheve brudd på plikten til universell utforming.
Faglig og generell forståelse av universell utforming
Norge har nylig ratifisert "Fn-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne". Konvensjonen skal bidra til å hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne, og ved å ratifisere konvensjonen har Norge påtatt seg en folkerettslig forpliktselser til å etterleve konvensjonens bestemmelser. Universell utforming som er definert i konvensjonens artikkel 2:
Med "universell utforming" menes: utforming av produkter,omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. "Universell utforming" skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det.
Definisjoner
I Norge opererer vi med to ulike definisjoner av universell utforming. Vi har en juridisk definisjon som følger bestemmelsene i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og så har vi i tillegg den definisjonen som følger FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Den lyder slik:
Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det.
Universell utforming må skilles fra begrepet "tilgjengelighet". Tilgjengelighet knyttes gjerne til utforming for en gruppe, og man kan ofte høre at et bygg er tilgjengelig for rullestolsbrukere. Samtidig kan løsningen være dårlilg for andre, som for eksempel syns- eller hørselshemmede, og da kan vi slett ikke snakke om universell utforming. Istedet kan vi si at universell utforming omhandler å utforme løsninger som ikke bare er "bra for alle" men faktisk "bedre for alle".
Universell utforming av høyere utdanning