Hvorfor universell utforming?

Offentlige utredninger har slått fast at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser i omfattende grad stenges ute fra samfunnet. Gradvis har det vokst frem en erkjennelse om at det er miljøet og omgivelsene - ikke egenskapene hos den enkelte - som er årsaken til dette. Slik har også universell utforming blitt et politisk satsningsområde i Norge, og universell utforming har blitt et overordnet samfunnsspørsmål som i stadig større grad står på dagsorden. Det er flere eksempler på dette: 

• I Soria-Moria erklæringen til den nåværende regjering er universell utforming en viktig strategi. 
• Regjeringen har utviklet en egen handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming 
• Stortingsmeldinger og offentlige utredninger slår fast at universell utforming er en overordnet strategi for inkludering.
• Klare påbud om universell utforming er formulert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven samt annet lovverk. 

Eksemplene er mange. Felles for alle er at universell utforming beskrives som en strategi for å bidra til likestilling og deltakelse i samfunnet for alle på alle samfunnsområder. 

Dette gjelder også innenfor høyere utdanning. Regjeringen har som målsetting at personer med nedsatt funksjonsevne som oppfyller vilkårene for å studere skal ha samme reelle adgang til høyere utdanning som andre. Antallet funksjonshemmede i høyere utdanning skal økes, og universell utforming er et viktig virkemiddel.