Hva er universell utforming?

Begrepet universell utforming er et omfangsrikt begrep. Det blir beskrevet som en ”strategi” eller ”tenkemåte” for hvordan vi utformer samfunnet rundt oss. I tillegg er det også et viktig fagbegrep på mange felt, som for eksempel innenfor design og arkitektur. Universell utforming er nå et viktig begrep på nesten alle samfunnsområder.

For noen kan det også være forvirrende at det brukes mange beslektede begreper om hverandre, som for eksempel ”brukbart for alle” og ”design for alle”. I Norge har vi valgt å holde oss til begrepet universell utforming.

«Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig» (Diskriminering- og tilgjengelighetsloven § 9).

Sentralt i tenkingen rundt universell utforming er hensynet til at alle brukergrupper skal innarbeides i en og samme løsning så langt det lar seg gjøre. Målsettingen er å planlegge med utgangspunktet i mangfoldet i befolkningen. 

Universell utforming må skilles fra begrepet ”tilgjengelighet”. Tilgjengelighet kan knyttes til en gruppe, ofte hører man at et bygg for eksempel er ”tilgjengelig for rullestolbrukere”. Men er tilgjengeligheten dårlig for andre grupper så kan man ikke snakke om universell utforming.  Universell utforming går derfor lengre enn tilgjengelighet. Universell utforming skal sikre inkludering ved at den sammen – universelle – utformingen kan benyttes av alle mennesker uavhengig av funksjonsevne.

Universell utforming skal redusere behovet for særløsninger som ofte kommer i tillegg til de ordinære løsningene. Et enkelt eksempel: Må du som rullestolbruker gjennom kjøkkenet for å komme til kantina eller om du er avhengig av hjelp for å kunne bruke e-læringssystemet, så er ikke dette spesielt inkluderende. Universell utforming innebærer derfor å inkludere flest mulig i hovedløsningen. 

Innenfor høyere utdanning innebærer universell utforming å ta høyde for ulike brukeforutsetninger i utformingen av læringsmiljøet. Studenter med bevegelseshemming, orienteringshemming og miljøhemming skal i størst mulig grad kunne studere uten spesielle tilpasninger. Begrepet miljøhemming kan for mange være ukjent. I korte trekk omhandler det påvirkninger fra det ytre miljøet som medfører en eller annen form for redusert livsutfoldelse.¹  Ofte handler dette om allergier og intoleranser, men begrepet favner også videre enn som så. 

Det er ikke nødvendigvis slik at det finnes en fasit for hva som er universelle løsninger. For at begrepet skal ha nytte i høyere utdanning må vi derfor forsøke å gjøre begrepet praktisk anvendelig. På den måten gir det et tankegrunnlag for inkludering og samtidig defineres klare kriterier og krav som er lett å forholde seg til i utformingen av læringsmiljøet.

Referanser:

1. Miljøhemming - en skjult funksjonshemming, s. 10. Forfatter: Kjell Aas.