Læringsmiljø
Begrepet læringsmiljø ble fra 2003 formalisert som en del av kvalitetsreformen og har blitt tatt inn i universitets- og høgskoleloven. I loven slås det fast at utdanningsinstitusjonene har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd.
I forarbeidene til loven understrekes det at institusjonene har det overordnede ansvar for studentenes helhetlige læringsmiljø. Dette åpner for en videre definisjon av læringsmiljøet. Ved flere utdanningsinstitusjoner defineres læringsmiljøet vidt. Her er et eksempel:
”Begrepet læringsmiljø omfatter alle de institusjonelle og organisatoriske betingelser som skal bidra til studentens læring. Det vil si fysisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, velferd og faglig og pedagogisk kvalitet.”
Arbeidsmiljøhåndbok for studenter ved UiO
Denne vide definisjonen må danne ramme for bruken av begrepet universell utforming i høyere utdanning. Universitets- og høgskolelovens § 4-3 tar for seg læringsmiljøet, og her heter det at det fysiske arbeidsmiljøet skal utformes etter prinsippet om universell utforming (punkt 2i). Kunnskapsdepartementet har senere presisert at dette kravet om universell utforming er rettet mot læringsmiljøet generelt, noe som også omfatter andre forhold enn de rent fysiske.
Dersom universell utforming skal brukes som strategi for inkludering kan vi stille krav til utformingen av læringsmiljøet på flere områder. Å følge prinsipper for universell utforming vil bidra til at studier og læringsmiljøet blir bedre for alle. Universell utforming bør være en premiss for planlegging og utforming av fysiske omgivelser, produkter, service og tjenestetilbud i høyere utdanning.
Universell utforming av læringsmiljø må ta høyde for utforming av:
- bygninger og uteområder
- studier og undervisning
- IKT og annen informasjon
- studielivet generelt